Samarbeidet mellom regissør og produsent Bjarni Haukur Thorsson og skuespiller Sven Nordin er suksesshistorie. Herrene har jobbet sammen flere ganger, og alt de har gjort, har blitt til gull. Nå står En mann ved navn Ove for tur.

– Da jeg fikk rettighetene til å sette opp En mann ved navn Ove, var det bare en mann jeg tenkte på som Ove, og det var Sven Nordin, forteller Bjarni H. Thorsson.
– Jeg prøvde å se for meg andre skuespillere i rollen, men det gikk ikke. Det sto Sven på den!

Bjarni og Sven traff hverandre første gang i 2000. Da hadde Bjarni fått rettighetene til å sette opp Hulemannen av Rob Becker og var på leting etter en skuespiller til å fylle rollen. Han ble tipset om Sven Nordin av en god venn.
– På dette tidspunktet spilte Sven inn den første Elling og Kjell Bjarne-filmen, forteller Bjarni.
– Han var en populær og opptatt skuespiller så jeg var usikker på om det ville gå, jeg kjente ham jo ikke. Men han sa ja og samarbeidet var et faktum.

Hulemannen ble starten på et langt og godt samarbeid. Forestillingen ble godt mottatt av publikum og presse etter premieren i 2001, og den ble satt opp igjen flere ganger med fulle hus. Da Bjarni senere hadde skrevet manus til enmannsforestillingen Pappa!, var det Sven han ringte - igjen. Og Sven ville være med. ¬ Også denne forestillingen ble en suksess.

Da Bjarni fikk rettighetene til En mann ved navn Ove, var det igjen Sven han tenkte på.
– Men denne gangen tenkte jeg også: Nei, nei, nei! Jeg orker ikke jobbe med ham en gang til. Det må da finnes andre skuespillere? Men jeg klarte ikke å finne noen andre som kunne fylle de skoene.

Bjarni ringte Sven og sa hva han hadde i tankene.
– Og Svens reaksjon var: "–NEI! Må jeg jobbe med deg igjen!". Bjarni ler. – Slik startet vi denne gangen også.

Regissøren er full av lovord om sin favorittskuespiller Sven Nordin.
– Han kommer alltid presis, er godt forberedt og som oftest ganske hyggelig, smiler Bjarni. – Han er så god og så ettertraktet fordi han er proff. Han er åpen og ikke minst en ydmyk teaterperson. Han er enkel å regissere og er derfor mange regissørers drøm. Han er en av de få som kan gjøre stor klassisk dramatikk og samtidig spille buskis.

– Historien om Ove er allmenn, mener Bjarni. – Den handler om ensomhet og søken etter meningen med livet. Det finnes en Ove i oss alle, for alle har på et eller annet tidspunkt vært ensomme og følt at verden utenfor blir uhåndterlig. Og da er det lett å bli sint og bitter.

I denne historien kommer det en ny familie flyttende inn i nabohuset til den sinte Ove, og nabokona har en annen hudfarge. Det liker han ikke. Men fordi han må hjelpe dem, endrer han oppfatning. Han kan liksom ikke la være å hjelpe folk, selv om han ikke liker dem. Og på den måten kommer han i kontakt med mennesker han ellers ikke ville ha kommet i kontakt med.

Ove og kona Sonja hadde store planer om å stifte familie, men slik gikk det ikke. Det vakre i denne fortellingen er nettopp at han får oppleve en familie likevel, selv om den ikke er hans egen.
En av utfordringene med å sette opp En mann ved navn Ove, er at publikum kjenner historien fra bok eller film, og har dannet seg en bilde av hvordan den skal være.

– Det er veldig lett å ødelegge det bildet folk allerede har. Sven og jeg må finne den følelsen som publikum kjenner igjen.
Det er ofte en fordel at publikum har lest boken eller sett filmen først, da har de høye forventninger og det er spennende og utfordrende for oss som skal jobbe med stoffet. Men det er slik med arbeidet rundt en forestilling, at selv om historien er kjent, er det for oss som dykker ned i stoffet som vi forteller historien for første gang.

Gå til omtalen av En mann ved navn Ove