Neil Simon ble født i 1927 og er en levende teaterlegende. Han er en av Amerikas mest suksessrike forfattere som har skrevet over 30 teaterstykker og filmmanuskripter. Simon har vunnet en rekke priser og har fått sitt eget teater på Broadway oppkalt etter seg. Han har fått millioner av mennesker til å le i over femti år! I tillegg til humoren, så er det hans varme og menneskelighet som har gitt ham denne enorme suksessen som Amerikas mest kjente dramatiker.

Han vokste opp i Bronx i New York i en fattig jødisk familie. "En dysfunksjonell familie i et enkelt hjem uten bøker" som han selv sier. I en treroms leilighet sammen med broren Danny, hadde de en mor som slåss for familien og en far som stakk av rett som det var og overlot barn og kone til seg selv. Ofte uten penger til mat eller klær. Broren Danny var den som tok ansvar for Neils oppdragelse og utdannelse.

Neil Simon

Neil Simon begynte sin karriere som tekstforfatter i TV sammen med broren og skrev sketsjer i samarbeid med bl. a. Mel Brooks og Woody Allen. Hans første stykke het "Come Blow Your Horn" som han brukte 3 år på og skrev om ikke mindre enn 20 ganger! Et titalls produsenter var han i kontakt med for å få satt opp stykket, men ingen turte å satse penger på det.


Omsider fikk han en produsent og det ble det satt opp på Broadway i 1960. Ikke den største 
suksessen i historien, men stor nok til at Neil Simon fikk lyst til å skrive mer. Hans neste produksjon het "Barefoot In The Park" (med bl. a. Janne Fonda og Robert Redford) og så fulgte "The Odd Couple". Neil Simon som så på stykket som en svart komedie, et dystert stykke om to ensomme menn ble hans mest populære stykke! Det hadde premiere 1965 og ble med en gang en stor suksess. Forestillingen ble spilt nesten 1000 ganger på Broadway for smekkfulle hus.

Stykket ble senere en tv-serie og også en tegneserie. Filmversjonen mottok en rekke priser og ble blant annet nominert til Oscar for beste filmmanus. På grunn av stor interesse fra kvinnelige skuespillere, har han laget en kvinnelig "versjon": "The Female Odd Couple". I 2000 moderniserte han stykket så mye at han kalte det "Oscar and Felix - a new look at The Odd Couple". Det er denne versjonen Nils Vogt igjen har omarbeidet til norske forhold som finner sted i dag på St. Hanshaugen i Oslo!

The Odd Couple

Neil Simon skrev om stykkene sine hele tiden og fulgte prøveprosessene nøye. Hvis noe ikke stemte på prøvene, dro han hjem og skrev nye scener til neste dag. Prøvetiden var ca 4 uker og noen ganger spilte de en versjon på prøveforestillingene om kvelden og prøvde inn nye scener om formiddagen. Han hørte på publikums reaksjoner, hadde gode venner i salen og fikk til og med ideer etter hva kritikerne i provinsen skrev. Selv om regissør og skuespillere var utslitte etter netter med tekstpugg, så var omskrivningene helt avgjørende for Neil Simon. Det ga ham muligheten til å gjøre "eksamenen" om igjen og forbedre resultatet.

De begynte alltid ute i provinsen f. eks. i Baltimore og senere i Philadelphia. Og til slutt etter endeløse omskrivningen og nye prøver; på Broadway i New York. Men når stykket omsider fikk premiere, lot han stykket være. Jobben var gjort.

Nesten alltid skriver han om sin egen familie. Sine egne og sine venners opplevelser. Refleksjoner over sitt eget liv. Han tar utgangspunkt i noe som han eller andre har opplevd. Historien bak " The Odd Couple" er ganske typisk for Neil Simons forfatterskap; Broren Danny hadde en venn, en teateragent, boende hos seg i en periode. Vennen var nylig kastet ut av kona og trengte et sted å bo. Det skulle vise seg å bli alt annet enn vellykket. Danny og denne vennen var så forskjellige og hadde så store problemer å bo sammen, at det ble et mareritt. Neil Simon fikk ideen av broren og skrev et stykke som har gått over hele verden og er kjent ikke minst på grunn av filmen med Jack Lemmon og Walter Matthau i hovedrollene.

Kim Haugen og Sven Nordin

Det hører med til historien at Danny hele tiden har fått sin del av royalties fra stykket. Noe av hemmeligheten med å finne humoren ligger i publikums felles reaksjoner og opplevelser, og kommunikasjonen mellom sal og scene. Den verbale og visuelle humoren i komedier trenger fellesskapet. Simons humor må sies og høres. Men det er ikke vitsene som driver stykket fremover, det er hva som skjer med karakterene. De må være troverdige! Karakterene har sine behov og ønsker, og de ønsker det sterkt! Situasjonene er ikke det viktigste, men dilemmaene og konfliktene!


Hvorfor er Neil Simons stykker så populære? Mye av grunnen er at det handler om vanlige troverdige mennesker som sliter med hverdagslige problemer. Ikke ulikt tv-serien "Seinfeld" (som har 25 års jubileum i år), så handler det ofte om vanlige litt spesielle mennesker, og bagateller som utvikler seg til å bli store problemer. I motsetning til farsen hvor handlingen er viktigst og personene er ganske enkle, har komedien interessante og sammensatte personer.

Den jødiske humoren er ofte tøff, frekk og dønn ærlig. Intelligent og full av medmenneskelighet og aldri ondskapsfull. Kanskje fordi de har opplevd så mye tragedie og fordommer, så er det livsviktig å le av verden og alt det vanvittige menneskene gjør. Hva skal man ellers gjøre? Eller som Mel Brooks har sagt det; Jødene har vært morsomme i over to tusen år etter at faraoen fordrev dem fra Egypt.

Man trenger ikke å si en replikk på en morsom måte hvis replikken er morsom! Vær sann og menneskelig, så er det meste gjort. Neil Simon bruker livet sitt som bakgrunn for alt han skriver og det gir oss felles sannheter som forener oss alle.

"Min største svakhet er at jeg ikke kan skrive utenfor min egen virkelighet, jeg må bruke mine egne erfaringer". "Å skrive stykker er som å arbeide med livet sitt. Derfor kan jeg ikke slutte å skrive. For da ville jeg sluttet å undre meg over hvem og hva jeg er. "

Kim Haugen og Nils Vogt

Han er opptatt at man ikke spiller komediene som "komedie", men på dønn alvor. Som om man spiller Shakespeares "Kong Lear", for først da blir det morsomt! Og det er viktig at ikke alle må være morsomme hele tiden. Man trenger alltid noen som er seriøse, som er et anker. Oskar i "Litt av et par" er et slikt anker. Han observerer og opplever hvordan Felix oppfører seg, og han kommenterer det. Som et gresk kor! Felix svarer Oscar, men det er Oscar som forteller publikum hva stykket handler om. Det er helt avgjørende at publikum kan identifisere seg med karakterene og deres problemer. De må føle at det handler om dem selv!

Det er en stor glede for meg å sette opp Neil Simons komedie med noen av Norges beste skuespillere. Sven Nordin og Nils Vogt sammen med Ingolf Karinen, Jonas Digerud, Stein Grønli, Veronica Salinas og Camilla Frey. Med laget har jeg også fått med meg scenografen John Kristian Alsaker. Så hva mer kan man ønske seg? Jo, masse publikum!! Det er først i møtet med publikum vi ser om forestillingen er morsom.

I et teaterstykke eller en musikal, i en komedie eller et drama, settes premissene for forestillingen sammen med publikum. Du kan gjøre allverden i stykket; overraske og forvirre, men du kan aldri avvike fra grunntonen. Du gjør en avtale med publikum.

Publikum krever ikke perfeksjon, men de må bry seg, bli involvert, bli beveget, bli en del av opplevelsen. Håper dere blir det.

God fornøyelse!

Kim Haugen, regissør.

Litt av et par!