Hege Schøyen og Ingar Helge Gimle. Foto: Svein Brimi

For første gang skal de stå på scenen sammen. De skal ut og kjøre buss og ha det gøy på landet!

Hege Schøyen og Ingar Helge Gimle bobler av glede over nettopp det; at de skal på turné med Riksteatret, sammen med fem medspillere, og forlyste det norske folk med mengder av humor og humør. De anser seg selv som omreisende helsearbeidere.

- Folk blir friske av latter, understreker Schøyen. – Endorfinene i kroppen får det bra når man ler. Ingenting kan måle seg med latteren. Det er god terapi – for oss på scenen også, fortsetter hun ivrig.

Til sammen har de to skuespillerne en merittliste på lengde med en Riksteaterturné. De er snare til å presisere at de kun er en del av et lagarbeid på sju jevnbyrdige skuespillere. Men duoen Schøyen og Gimle har selvsagt kjent til og sett hverandre på scene og i film i en årrekke. Når de beskriver hverandre er det med raushet og respekt.

Gimle har følgende å si om Hege: - Første gang jeg møtte henne ble jeg ”starstruck”. Hege Schøyen er et begrep, en av de største revyartistene i Norge. Hun har prestert revynumre som føyer seg inn i den beste tradisjonen vi har etter folk som blant andre Arve Nilsen og Harald Heide Steen Jr. Hennes ”Stælken Gundersen” er en innertier i revyfaget. Første gang jeg så den, så tenkte jeg ”hvordan er det mulig!”. Hege er et naturtalent.

- Og så kan hun synge. Og midt i det hele, er det så gøy at hun er så vanlig. Hege er et nydelig, varmt menneske.

Schøyen repliserer med overbevisning: - Jeg har sett Ingar i så mange forskjellige settinger, på scene og i TV-serier. Han er en vanvittig god kunstner, han har trøkk og sårbarhet. Det er kjøtt og blod, samtidig som han har en fingerspiss for følsomhet. Blikket hans kan romme hemmeligheter, han kan holde litt tilbake. Han er en kraft som kan blåse alle av banen.

I Kollaps i kulissene spiller Hege en inspisient fra Riksteatret som er noe oppgitt over den amatørmessige truppen de må samarbeide med. Men så må hun brått overta en rolle i selve stykket, og da får pipa en annen lyd. Ingar Helge er en av ”skuespillerne” i teatertruppen.

- Hvorfor sa dere ja til å være med på dette?

Schøyen: - Det er flere grunner. For det første var det veldig fristende å spille en scenearbeider som ikke er spesielt glad i skuespillere, en som står utenfor og kikker inn. Jeg har lenge ønsket å jobbe med Ingar, og det får jeg nå. Så gleder jeg meg veldig til å reise med buss med denne herlige gjengen. Særlig artig blir det å besøke nye steder, litt mindre steder. Endelig er det min tur til å reise på turné med Riksteatret!

Gimle: - Jeg er veldig glad i varierte roller. Dette er reinspikka humor, som krever den helt spesielle og lydhøre timingen. Dette er jo et stykke som kan beskrives som god skuespillermat, det er så lekent. Og i likhet med Hege gleder jeg meg veldig til å reise rundt. Jeg har jobbet med Riksteatret før. Jeg trives med den gode ånden som er der.

Noen uker før premieren er fokuset lagt på det tekniske. MYE skal nemlig gå galt når amatørgruppen Skorpen Dramatisk Selskap skal sette opp et krimstykke i Agatha Christie-stil. Vegger skal ramle ned, dører skal smelle i trynet på noen, det meste skal gå skeis. For å få det til å svinge i naturlig og munter rytme, kreves presisjon. Både Schøyen og Gimle har erfart små - og litt større - scenesvikt under sine lange karrierer. Men i motsetning til denne forestillingens teatertrupp, er de profesjonelle aktørene raske til å løse opp i flokene som måtte oppstå.

Selv med solid ballast i humorbransjen tar de samtidig ikke for gitt at publikum kommer til å le av det de selv tror er morsomt. Det første møtet med publikum er selve lakmustesten på om de små, nøye planlagte detaljene virkelig funker. Men begge vet ganske mye om hva som skal til for at publikum ler.

- Det kan være et blikk, en bevegelse, en replikk som kommer som en ball sparket mot deg. Treffer den, så merker du det. Da er det lekent og moro å spille, sier Gimle.

Schøyen tilføyer: - I komedier og farser er det rytmen som gjelder. Det kan sammenlignes med musikk. For å få det til å svinge, må man som skuespiller lytte – lytte godt – ha øra på stilk, slik at man kan serve tilbake til medspilleren på en måte som gjør at alle svinger i takt.

I dette spesielle stykket skal de spille en gjeng skuespillere som er mer iverstyrt enn gode. - Det er absolutt krevende. Vi kan jo ikke spille ”dårlig”, vi må ha genuin lidenskap og engasjement. Midt i det hele er det stykket denne gjengen skal spille en kriminalgåte som skal være logisk, fortsetter Gimle.

- Dette er en farse med så mange gjenkjennbare situasjoner, og fremfor alt, kjernen i all ekte humor: det hjelpeløse mennesket som strever og strever, og som nettopp derfor havner i den ene absurde situasjon etter den andre.

Sier de to ”helsearbeiderne” som nå skal spre lattermedisinen sin over hele landet.

Av Borghild Maaland