Riksteatret samarbeider med en av de ivrigste amatørteaterlagene i landet. Her får du en liten presentasjon!

Møt Anne Metz Kristoffersen

Møt Krister Evensen og Dennis Dahl

Møt Rolf Olsen

Møt Morten Moldvær og Sandra Fuglesang

Møt Johan Roll

Kjære Pulikum!

Det er med stor ære, glede, ydmykhet og stolthet jeg åpner mine armer og tar dere imot til vår enkle forestilling Mord på Haversham herregård av Susie H. K. Brideswell.

Veien har vært lang for oss reisende. Men i kveld, kan vi gå de siste skrittene sammen med dere, våre tilskuere. Dere skal gå med oss. Og vi skal gå med dere. Sammen skal vi gå og spille på kunstens riksvei. Hvorfor? spør kanskje noen. Svaret er; Fordi!

Vi spiller ikke teater fordi vi kan, eller fordi vi vil. Vi spiller teater fordi vi må!

Skorpen Dramatiske Selkab har siden tidenes morgen (oppstart i 2008), hatt som mål å klatre opp til den øverste fjelltoppen i teaterets fjellkjede. Vi begynte på bunnen, ferske men nysgjerrige - usikre på vår egen styrke og fjellets krav. Tiden og turen og det alltid skiftende været gjorde at det ble en strabasiøs ferd.

Bare de sterkeste overlevde, og med årenes løp, unntatt en pause på ett år pga studier og en begravelse og to skilsmisser og en personlig konkurs, har Skorpen Dramastike Selskab vokst i antall og erfaring. Og ikke minst talent. For ikke å snakke om vilje!

Vi har klamret oss til teaterets fjellside, på vei mot toppen, og nå under denne sherpaens ledelse (les undertegnede) kan vi med stolthet presentere det som utvilsomt vil stå som en bauta i våre analer ; Et krimstykke norsk teater ikke har sett maken til!

Da vi i høst hadde premiere på vårt rettsdrama «4 sinte menn og en sint kvinne», ante vi ikke at det satt en mann i salen som kom til å forandre våre liv. En mann ved navn

Tom Remlove og han var ikke sindt! Etter at den lange applausen hadde lagt seg i Bøler Kirke og forsamlingshus, kom han bak gardina, hilste på oss og forsvant. Men tre dager etterpå ringte telefonen, og en forsiktig- nesten nølende sjef spør om ikke vi kunne tenke oss å jobbe med Riskteatret! Det hadde seg slik at en oppsetning ble avlyst i siste liten,

og om ikke vi kunne hoppe inn med vårt særpreg og vår spesielle signatur? Jeg ble fylt med glede og stolthet over at han hadde sett vårt særpreg og signatur, selv om jeg ikke akkurat da visste nøyaktig hva han helt konkret snakket om. Men slike detaljer kan ikke vi kunstnere bry oss om. Før han rakk å si noe mere, svarte jeg ja og la på! Mine sherpa instinkter fortalte meg at tåken hadde lettet på Mount Everest, og vi kunne endelig skimte en vei mot toppen! Nå gjaldt det å samle alle krefter, alt vi hadde lært av våre år i norsk teater og ikke miste fokus! Ett minutt etterpå ringte Tom meg opp igjen og lurte hvorfor jeg hadde lagt på? Sammen la vi en plan for samarbeidet mellom Skopren Dramatiske Selskab og Riskteatret. Og resten er, som de sier, hisotrie.

Velkomen til teatert!

Namaste!

NB- Jacek gidder du å gå over korrekturen før du publiserer?

Ps- Lønna di skal ha blitt sendt, veldig rart, skal sjekke med Randi imorgen!

Krister E.